Ernæring, helse og kosthold (Studium 450)
Studiehåndbok
Velkommen til Ernæring, helse og kosthold
Denne studiehåndboken presenterer studiet Ernæring, helse og kosthold og de enkelte moduler som inngår i det. Bruk av IT-verktøy inngår som en naturlig del av undervisningen. Hele undervisningen gjennomføres som fjernundervisning via Internett.
Dine kontaktpersoner ved NKI Nettstudier:
Studielder
Diane Daviknes
Direkte tlf: 67 58 83 22 / Kundesenter tlf: 67 58 88 88
E-post: dd@nki.no
Øvrige:
Fagsjef
Frøydis Nåheim
Tlf: 67 58 89 52
E-post: frøydis.naheim@nki.no
Innledning
Ernæring, helse og kosthold som fjernundervisning er utviklet av og gjennomføres i samarbeid med Helsehøyskolen.
Helsehøyskolen står faglig ansvarlig for innholdet, lærerkreftene og eksamensavviklingen. NKI Nettstudier har det administrative ansvaret for studiet. Studiet gir deg et godt faglig grunnlag i ernæring, og kan være basis for videre studier i faget.
Denne studiehåndboka presenterer studiets form, oppbygning og de enkelte fag som inngår. I tillegg blir det gitt en del praktiske opplysninger.
Studieformen krever stor selvdisiplin og et betydelig engasjement fra din side. Vi vil gjøre vårt beste for at du skal få størst mulig utbytte av studiene dine.
Ernæring, helse og kosthold
Ernæring, helse og kosthold gir en innføring i generelle ernæringsprinsipper, og kan tas som del av en bachelorgrad, eller som etter- eller videreutdanning for de som har annen faglig bakgrunn.
Ernæring, helse og kosthold består av 3 emner på til sammen 30 studiepoeng. Studiet gir deg kompetanse til å vurdere ulike typer kosthold, til å gi råd for å fremme bedre helse. Du lærer å se kosthold og helse i sammenheng. Studiet gir deg innsikt i hvordan kroppen tar opp og omsetter næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Du lærer hvordan spesielle dietter virker på kroppen, slik som Atkinsdietten, glykemisk indeksdietter, faste og mer vanlige dietter. Molekylær gastronomi er et spennende nytt område, og du får en innføring. I den siste modulen får du kunnskap om ernæringsbehovet i ulike livsfaser, slik som hos barn, gravide, voksne og eldre.
Faget er likestilt med andre høgskole- og universitetsfag. I samarbeid med Helsehøyskolen kan vi også tilby en bachelorgrad i ernæringsfysiologi (180 studiepoeng).
Studiets mål
Målet med studiet er å gi deg grunnleggende kunnskap, forståelse og innsikt i ernæring og helse.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre og kan dokumentere tilstrekkelig allmennutdanning/realkompetanse for studiet kan tas opp etter særskilt vurdering (realkompetansevurdering). Det er en fordel med forkunnskaper i biokjemi og fysiologi, men det er ikke et krav. Søkere uten generell studiekompetanse eller realkompetanse kan ta studiet som et kurs, men vil da ikke få studiepoeng eller ha rett til lån i Lånekassa.
Arbeidsmengde
Ernæring, helse og kosthold består av 3 moduler, og utgjør samlet en studiebelastning på ½ år full studieinnsats eller 1 år deltidsstudier (50% studieinnsats).
Arbeidsmengden er forholdsvis stor, og en god porsjon selvdisiplin er nødvendig for å gjennomføre studiet. Nøyaktig hvor mye tid som må påregnes brukt, vil variere fra person til person, men i gjennomsnitt må en regne med å bruke ca. 15 timer i uken i de fire til fem månedene hvert semester varer ved deltidsstudier. Det er en fordel å arbeide så sammenhengende som mulig, ved for eksempel å sette av lørdag eller søndag hver uke, samt en til to kvelder i uken.
Oppbygning
Studiet består av tre moduler:
Modul 1: Generell ernæring
10 studiepoeng
Modul 2: Fra mat til celle
10 studiepoeng
Modul 3: Ernæring gjennom livets faser
10 studiepoeng
Kompetanse
Gjennom studiet får du kompetanse til å vurdere ulike typer kosthold, og hvordan du kan gi råd for å fremme bedre helse. Du vil lære å se kosthold og helse i sammenheng. Du får kunnskaper som du kan bruke i en rekke sammenhenger. Jobber du med barn, gamle eller innvandrere, får du mye nyttig kunnskap om mat og helse. Dersom du jobber i matbransjen vil du få ny og nyttig kunnskap, og for dem som jobber i helsevesenet er studiet direkte relevant. Studiet egner seg også for dem som jobber i helseorientert bransje, og, ikke minst for dem som tar det av egeninteresse.
Ernæring, helse og kosthold kvalifiserer til å søke om opptak på bachelorstudium i ernæringsfysiologi. Modulene er identiske med tre av modulene som inngår i bachelorstudiet, slik at de direkte kan inngå i dette studiet. Modulene kan også inngå som valgfrie moduler i en bachelor i ernæringsfysiologi.
Form og gjennomføring
Nettundervisning
Ved nettbasert undervisning får du kontakt med andre studenter og lærere via e-post og diskusjonsforum. Du får tilgang til et faglig og sosialt studiemiljø som kontinuerlig står til disposisjon. I tillegg får du tilgang til en rekke ressurser på Internett. På nettsidene finner du også et system for planlegging av studiene. Besvarelser sendes til lærer gjennom et web-basert innsendingsverktøy.
Nettstudenter som ønsker samarbeid med andre studenter, kan finne samarbeidspartnere gjennom tjenesten Læringspartner. Her kan man finne aktuelle medstudenter for frivillig samarbeid innen studiet eller på tvers av studier.
Du trenger pc med tekstbehandlingsprogram, e-postadresse og tilgang til Internett for å kunne gjennomføre studiet via nettet. Som student på Ernæring, helse og kosthold vil du kunne delta i studentdemokratiet ved Helsehøyskolen. Du vil få nærmere informasjon om dette etter studiestart.
Lærebøker
Studiet inneholder de samme lærebøkene som ved Helsehøyskolen. Det aller meste av pensumlitteraturen er på norsk.
Studieveiledninger
Det er utarbeidet studieveiledninger som hjelper deg til å styre arbeidet ditt med pensum. De gir oversikt over hvordan stoffet er delt inn i passende studieenheter. Studieveiledningene inneholder dessuten læringsmål for alle kapitlene i lærebøkene. Studieveiledningene definerer hva som er pensum på studiet.
Videoer
Det er to typer videoer: Oversiktsvideoer som introduksjon til fagområder og fordypningsfilmer som går i dybden på vanskelige temaer.
Øvingsoppgaver
Du har tilgang til mange interaktive øvingsoppgaver på nettet. Disse har ulik utforming, og hjelper deg med innlæring av stoffet.
Innsendingsoppgaver
På hver modul er det fire innsendingsoppgaver som du skal besvare skriftlig og sende til din faglærer. Ved å arbeide med innsendingsoppgavene får du konkretisert, strukturert og bearbeidet lærestoffet samt kontrollert at du har forstått pensum.
Lærer
Svar på innsendingsoppgavene skal sendes til din lærer for vurdering og kommentarer. Læreren er din faglige kontaktperson, og vil normalt være klinisk ernæringsfysiolog eller cand.med. Når du har sendt inn din første besvarelse i et kurs, vil du sammen med den rettede og kommenterte besvarelsen også motta en presentasjon av læreren. På Nettskolen finner du lærerpresentasjonen i tilknytning til hvert enkelt kurs.
Læreren kan også gi faglig hjelp hvis du står fast. Veiledning vil skje ut fra den enkelte students behov og initiativ, og den vil gjelde spesielle behov i forbindelse med tilegnelsen og forståelsen av stoffet. Spørsmål angående generelle problemer i forbindelse med gjennomføringen av studiet rettes til studieleder ved NKI. Læreren kommer fra Helsehøyskolen som har det faglige ansvaret for studiet.
Faglig innhold
1. Generell ernæring
Emnet gir en innføring i grunnleggende temaer innen ernæring. Emnet beskriver kostens innvirkning på helsen, hvilke næringsstoffer vi trenger til hva, hva maten vi spiser inneholder og hvordan man kan få kunnskap om hva folk spiser.
Temaene som gjennomgås er matvarekunnskap, kostpyramider og måltidsrytme, molekylær gastronomi, generelle prinsipper i kostholdsforskning, vitenskapelige arbeidsmetoder, kostholdsanamnesen, introduksjon til mikronæringsstoffene, de energigivende næringsstoffene og energiomsetning.
Videre gjennomgås næringsstoff- og kostanbefalingene, det faktiske kostholdet i Norge, ernæringspolitikken i landet, samt samspillet mellom kosthold og helse. Du får en innføring i litteratursøk via PubMed databasen, oppgaver i vurdering av kosthold med kostberegningsprogrammet Mat på Data og en smakebit på faget molekylær gastronomi.
Litteratur:
- Mat og medisin. Drevon, Blomhoff og Bjørnebo. Høyskoleforlaget. Aktuell på alle tre modulene
- Grunnleggende ernæringslære. Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Gyldendal Akademisk.
Støttelitteratur
- Menneskets fysiologi. Haug, Sand og Sjaastad. Gyldendal Akademisk.
- Nordic Nutrition Recommendations 2004, Renouf Pub Co Ltd.
2. Fra mat til celle
Emnet gir en grundig innføring i hvor og hvordan kroppen bryter ned maten til enkeltkomponenter, hvordan fordøyelsen og absorpsjonen reguleres. Det fokuseres på de energigivende næringsstoffene. Videre omtales hvilke transportmekanismer næringsstoffene bruker når de har blitt absorbert.
Emnet gir forståelse av sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og hvordan kroppen bryter ned maten til enkeltkomponenter, absorberer dem og transporterer dem frem til sine målorganer. Sentrale temaer er hvordan næringsstoffene blir håndtert i fordøyelseskanalen, dennes funksjon, fordøyelsesenzymer, regulerende hormoner, opptaks mekanismer og transportmekanismer når næringsstoffene har blitt absorbert.
Man går gjennom hvordan kosten påvirker nivåene av glukose, aminosyrer og lipider i blodet og hvordan man skal tolke aktuelle laboratoriedata. Videre hvordan fordøyelsessykdommer påvirker fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer. Du lærer hvordan spesielle dietter virker på kroppen, slik som Atkinsdietten, glykemisk indeksdietter, faste og mer vanlige dietter.
Litteratur
- Mat og medisin. Drevon, Blomhoff og Bjørnebo. Høyskoleforlaget.
- Menneskets fysiologi. Haug, Sand og Sjaastad. Gyldendal Akademisk.
- Grunnleggende ernæringslære. Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Gyldendal Akademisk.
Støttelitteratur
- Nordic Nutrition Recommendations 2004, Renouf Pub Co Ltd.
3. Ernæring gjennom livets faser
Emnet gir en innføring i kroppens ernæringsbehov og spesielle ernæringsmessige utfordringer i ulike livsfaser for spesielle grupper og ved enkelte sykdomstilstander.
Dette emnet gir forståelse av hvilke kostråd som er viktige i de ulike fasene av livet som foster, spedbarn, barn, ungdom, voksne og eldre, for spesielle grupper som innvandrere og vegetarianere og ved enkelte sykdomstilstander som cøliaki, laktoseintoleranse og enkelte tarmsykdommer.
Det fokuseres på når i livet man er i faresonen for feilernæring, som vitamin- og/eller mineralmangel, overvekt, feilernæring eller spiseforstyrrelser. I dette emnet inngår også global ernæring, som tar for seg bl.a. fordelingen av matressursene, underernæring samt ernæring og menneskerettigheter.
Litteratur
- Mat og medisin. Drevon, Blomhoff og Bjørnebo. Høyskoleforlaget.
- Sunn start: alt om ernæring i svangerskapet. Tine Mejlbo Sundfør. Tun forlag
- Nordic Nutrition Recommendations 2004, Renouf Pub Co Ltd.
Støttelitteratur
- Grunnleggende ernæringslære. Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Gyldendal Akademisk.
- Menneskets fysiologi. Haug, Sand og Sjaastad. Gyldendal Akademisk.
Administrativ informasjon
Påmelding
Du kan bestille studiet på nki.no. Velg fanen Helse og omsorg, se under universitet og høgskole og velg Ernæring, helse og kosthold. Her kan du bestille studiet.
Du kan også sende ferdig utfylt studiekontrakt til:
NKI Fjernundervisning
Postboks 111
1319 Bekkestua
NKI tar opp studenter til studiet gjennom hele året.
Angrefrist
Du har anledning til å returnere kursmateriellet innen 14 dager. Det forutsettes da at materiellet er ubrukt.
Vurdering av studiekompetanse
For å studere ved Helsehøyskolen, må man normalt fylle kravene til generell studiekompetanse. Du søker ved å sende inn påmeldingsskjemaet og bekreftede kopier av vitnemål som viser at du har generell studiekompetanse. Helsehøyskolen foretar en vurdering av opptaksgrunnlaget.
Søkere som er 25 år eller eldre og kan dokumentere tilstrekkelig allmennutdanning/realkompetanse for studiet kan tas opp etter særskilt vurdering (realkompetansevurdering).
Søkere uten generell studiekompetanse eller realkompetanse kan ta studiet som et kurs, men vil da ikke få studiepoeng eller ha rett til lån i Lånekassa.
Søknadsbehandling skjer fortløpende.
Det er en fordel med forkunnskaper i biokjemi og fysiologi, men det er ikke et krav.
Adresseforandring
Du plikter å holde Helsehøyskolen underrettet om din adresse og kontaktinformasjon som telefonnummer og e-postadresse til enhver tid, også under eventuelle opphold i studiet.
Studieopphold
Dersom du tar et opphold i studiet over lengre tid, må du melde fra om dette til din studieleder ved NKI.
Studiekostnader
Studieavgiften dekker utgifter til faglitteratur, annet undervisningsmateriell, lærers arbeid, administrasjonskostnader, faglig ajourføring og kurskostnader for samlingene. Eventuelle reiseutgifter, kost- og overnattingsutgifter i forbindelse med samlingene dekkes ikke av kursavgiften. Første ordinære eksamen er inkludert i studieavgiften.
Når det gjelder betalingsbetingelser, viser vi til studiekontrakt og prisliste i studiekatalogen og på http://www.nki.no
Stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning .
Eksamen
Det arrangeres eksamen for studiet tre ganger i året - februar, primo juni og primo november. Se eksamensplan for datoer.
Oppmelding
Studenter som ønsker å gå opp til eksamen, må selv melde seg opp. Oppmeldingen til eksamen skal være NKI i hende senest 1 (en) måned før eksamensdato. Eksamensoppmeldingen er bindende.
Ved oppmelding skal du benytte det spesielle oppmeldingsskjemaet som du finner på www.nki.no. Du kan også melde deg opp til eksamen ved å sende en e-post til post@nki.no. Når oppmeldingen din er registrert, vil det vises på kurssiden din
Eksamensavgift
Første ordinære eksamen er inkludert i studieavgiften.
Praktisk gjennomføring av eksamen
- Tre timers, nettbasert, individuell hjemmeeksamen
- Alle trykte og skriftlige hjelpemidler er tillatt
- Det forutsettes at kandidaten har tilgang til PC og Internett
Eksamensoppgaven gjøres tilgjengelig på nettet på eksamensdatoen klokken 9.00.
Selve eksamen skjer i regi av Helsehøyskolen. Du får ytterligere opplysninger etter at du har meldt deg opp til eksamen.
Vilkår for å kunne avlegge eksamen
- Oppmelding til eksamen må være innsendt i rett tid.
- Kandidaten må være à jour med sine betalingsforpliktelser.
Karakterskala
Ved eksamen ved Helsehøyskolen benyttes karakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er minimum for å bestå eksamen.
| Symbol | Betegnelse | Generelle, kvalitativ betegnelse av vurderingskriterier |
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet |
| B | Meget god | Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet |
| C | God | Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på flere områder |
| D | Brukbar | Prestasjon under gjennomsnittet med en del vesentlige mangler |
| E | Svak | Prestasjon med vesentlige mangler |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene |
Kandidater som ikke har bestått eksamen, kan gå opp til ny eksamen inntil tre ganger.
Vitnemål utstedes av Helsehøyskolen.
Eksamensplan november 2010
| Eks. nr. | Eksamenstittel | Kurs / Pensum | Eksamensdato |
Eksamenstype og klokkeslett |
|---|---|---|---|---|
| 6168 | Innføring i ernæring, G-ERN1 | Generell ernæring | 04.11.2010 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6169 | Fra mat til celle, G-ERN2 | Fra mat til celle | 03.11.2010 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6170 | Ernæring gjennom livets faser, G-ERN3 | Ernæring gjennom livets faser | 10.11.2010 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
Eksamensplan februar 2011
| Eks. nr. | Eksamenstittel | Kurs / Pensum | Eksamensdato | Eksamenstype og klokkeslett |
|---|---|---|---|---|
| 6168 | Innføring i ernæring, G-ERN1 | Generell ernæring | 11.02.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6169 | Fra mat til celle, G-ERN2 | Fra mat til celle | 10.02.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6170 | Ernæring gjennom livets faser, G-ERN3 | Ernæring gjennom livets faser | 16.02.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
Eksamensplan mai/juni 2011
| Eks. nr. | Eksamenstittel | Kurs / Pensum | Eksamensdato | Eksamenstype og klokkeslett |
|---|---|---|---|---|
| 6168 | Innføring i ernæring, G-ERN1 | Generell ernæring | 31.05.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6169 | Fra mat til celle, G-ERN2 | Fra mat til celle | 14.06.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
| 6170 | Ernæring gjennom livets faser, G-ERN3 | Ernæring gjennom livets faser | 08.06.2011 |
3 timers nettbasert, individuell eksamen kl. 09.00-12.00 |
Husk oppmeldingsfristen, en (1) måned før eksamensdato.
Eksamensreglement
for Helsehøyskolen, revidert sist 16.10.08
§ 1
Eksamensform
Studiene ved Helsehøyskolen har ulike evalueringsformer.
- Hovedregelen er at studiemoduler på 10 studiepoeng avsluttes med en 3-timers skriftlig skoleeksamen.
- Det kan avholdes kortere eksamener på en 10 studiepoengs modul, men da skal samlet eksamen omfang tilsvare minst en 3 timers eksamen.
- Skriftlig hjemmeoppgave eller hjemmeeksamen kan utgjøre evalueringen på en modul.
- Dersom spesielle forhold hos studenten tilsier det, kan skriftlig eksamen erstattes med muntlig eksamen.
- For alle eksamener gjelder at de bedømmes enten med bestått/ikke-bestått eller med bokstavkarakterer etter en skala fra A til F der F er ikke bestått.
§ 2
Eksamensråd
Eksamensrådet oppnevnes i tilslutning til gjennomføring av eksamen. Rådet består av en faglærer for aktuelle fag, ekstern sensor (eller ekstern fagperson som tilfredsstiller kravene i § 4) og en av høyskolens øvrige lærere. En av høyskolens representanter i eksamensrådet må ha kvalifikasjoner som høyskolelektor eller tilsvarende. Eksamensrådet utarbeider eksamen, fasit og poengberegning. Ekstern sensor/fagperson må godkjenne eksamensoppgavene. Eksamensrådet evaluerer sensorrapporten etter eksamen.
§ 3
Sensorat
Det oppnevnes en eller to sensorer til hver eksamen. Sensor kan være faglærer i det aktuelle faget, og/eller en ekstern sensor som ikke hører med blant høyskolens lærere. Sensor(ene) retter oppgaven, og avholder deretter eventuelt samsensur. Ved misforhold mellom faglærers og ekstern sensors vurdering, har ekstern sensor overordnet avgjørelsesmyndighet. Dersom det kun benyttes intern(e) sensor(er), skal ekstern fagperson inngå i eksamensrådet.
Sensur faller senest tre uker etter eksamen. Sensur meddeles alle studenter skriftlig.
§4
Ekstern sensor eller fagperson.
Høyskolens styre oppnevner ekstern sensor eller fagperson. De skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
1. Være ansatt på høyskolelektor- / amanuensisnivå eller høyere ved universitet / statlig høyskole eller annen forskningsinstitusjon
2. På annen måte ha dokumentert relevant vitenskapelig kompetanse på samme nivå som nevnt under pkt. 1
3. Erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet / statlig høyskole
§5
Oppmelding til eksamen
Alle som er opptatt som ordinære studenter og har deltatt på obligatoriske kurs, kan melde seg opp til eksamen. Oppmelding til eksamen skjer på eget skjema senest en måned før eksamen.
§ 6
Fritak for eksamen
Fritak for eksamen, eller deler av eksamenspensum, kan gis når det godtgjøres at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved annen institusjon. Realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Opptakskomiteén vurderer fritaksgrunnlaget.
§ 7
Gjennomføring av eksamen
En kandidat anses å ha gått opp til eksamen hvis kandidaten ikke skriftlig har annullert sin eksamensoppmelding senest en uke før eksamensdagen. Studenter kan ikke gå opp til samme eksamen mer enn tre ganger. Dersom særskilt grunn foreligger, kan rektor og administrativ leder etter søknad sammen tillate at kandidaten går opp en fjerde gang. Avslag på slik søknad behandles av klagenemnden.
§ 8
Stryk
Kandidaten har strøket til eksamen med karakteren F. Dersom en kandidat har avbrutt eksamen uten godkjent forfallsgrunn, får vedkommende anførselen “ikke levert” i eksamensprotokollen. Når kandidaten ikke har møtt fram til eksamen uten å annullere sin eksamensmelding innen trekkfristens utløp, får vedkommende anførselen “ikke møtt” i eksamensprotokollen.
§ 9
Forfall
Godkjent forfall gir rett til utsatt eksamen. Godkjent forfall er sykdom på eksamensdagen eller sykdom som oppstår i eksamenslokalet på eksamensdagen. Legeattest må være innlevert til høyskolens administrasjon den påfølgende dagen.
§ 10
Fusk
Oppdages fusk eller forsøk på fusk under eksamen skal eksamensvakten notere seg kandidatens (kandidatenes) eksamensnummer og hva som er gjort. Øverste ansvarlige eksamensvakt skal informeres straks. Kandidaten(e) får lov til å fortsette eksamen. Eksamensvakten sender saken over til høyskolens Klagenemd som avgjør hva som kan gjøres i saken. Hvis fusk kan dokumenteres og kandidaten ikke kan avklare forholdet, annulleres eksamen. Videre forfølging av saken kan være utvisning fra høyskolen for en tidsperiode.
Med fusk menes:
1. Bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt ved eksamen
2. Hjelp til en medstudent i eksamensløsningen
3. Mottak av hjelp fra en medstudent under eksamen
§ 11
Utsatt eksamen
Utsatt eksamen avvikles samtidig med ordinær eksamen.
§ 12
Kontinuasjonseksamen
Ved behov gjennomføres kontinuasjonseksamen for studenter som har strøket til eksamen. Kontinuasjonseksamen avholdes samtidig med ordinær eksamen.
§ 13
Klage på eksamen og eksamensavvikling
Klage på formelle feil ved eksamen eller eksamensavvikling skal framsettes innen 3 uker etter at kandidaten er eller burde ha vært kjent med forholdet som begrunner klagen. Klagen behandles av Klagenemda. Dersom det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for studentenes prestasjon eller bedømmelse av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes opp ved ny sensur av innlevert arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall avholdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer.
Dersom kandidaten ønsker å klage på sensur av egen oppgave, vil kandidaten først få en begrunnelse for karakterfastsettelsen. Det må bes om begrunnelse innen 3 uker etter at sensuren har blitt offentliggjort. Begrunnelse skal gis innen 2 uker etter at den er begjært. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelse av besvarelsen. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Dersom det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakterfastsettelsen er gjort.
Kandidaten har en 3 ukers frist til å framsette skriftlig klage etter at begrunnelse for sensuren er gitt. Klagen vurderes av samme sensorat som gjennomførte første vurdering av oppgaven. Karakteren skal endres dersom klagen er berettiget. I motsatte fall skal kandidaten få en skriftlig begrunnelse for karakteren. Det skal samtidig gis melding om at kandidaten innen tre uker skriftlig må meddele om klagen ønskes opprettholdt. Kandidaten kan opprettholde klagen også om karakteren blir forbedret, hvis studenten mener at klagen ikke er tilstrekkelig imøtekommet.
Opprettholdes klagen skal høyskolen sørge for ny sensurering med nye sensorer som ikke har deltatt i den primære vurderingen av oppgaven. En av disse må fylle kravene til ekstern sensor.
Er det et påtakelig misforhold mellom prestasjon og karakter, fastsettes ny karakter. Endringen kan gjøres i favør eller disfavør for kandidaten. Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikke påklages.