Hopp til hovedinnholdet
19. februar 2018

Kan fagskoleutdanning være kuren for Mastersyken?

Stadig flere tar Mastergrad, men er det behov for alle masterutdanningene i arbeidslivet?

Mastersyken

Studenteksplosjon
De siste 20 årene har vi sett en studenteksplosjon i Norge. En generell oppfatning blant mastergradsstudenter har vært at man må ta en mastergrad for å skille seg ut i mengden av arbeidstagere med bachelorgrad. Men har samfunnet behov for alle Masterutdanningene? NHO mener at for mange tar lange utdanninger de ikke har bruk for. De utfører årlige undersøkelser i sine 5500 medlemsbedrifter for å finne ut hvilken kompetanse de trenger i årene fremover.

Kompetansebarometeret fra 2017, viser at det blant store bedrifter fortsatt er et betydelig behov for ansatte med bachelor- og mastergrad. Samtidig melder bedriftene om et spesielt stort behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole. – Mange bedrifter har et stort behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO. Nesten 6 av 10 bedrifter sier det er aktuelt å øke kompetansen til de ansatte gjennom å legge til rette for at de tar fagbrev eller svennebrev. Bedriftsledere ønsker i større grad å lære opp egne ansatte for å dekke behovet for kompetanse i bedriften, fremfor å ansette nye eller sette ut tjenester til andre.

Mastersyken
Det var Linda Lai, professor ved BI, som i 2014 lanserte begrepet ”Mastersyken”. Mastersyken beskriver hvordan ”alle” vil ta mastergrad, og at arbeidsgivere etterspør arbeidstagere med mastergrad – også der det ikke er nødvendig. Faren ved denne trenden, er at arbeidslivet får en stadig større andel arbeidstagere som ikke får brukt kompetansen sin.

Masterutdanningens relevans i arbeidslivet
NIFU publiserte nylig en rapport der de har spurt masterutdannede om utdanningens relevans etter at de har vært i arbeidslivet i om lag 3 år. 2 av 3 spurte svarte at masterstudiet burde lagt mer vekt på praktisk kompetanse, mens halvparten mener at yrkes- og fagspesifikke ferdigheter er for lite vektlagt i masterutdanningen.

Behovet for arbeidskraft forventes å øke innenfor alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høgskolegrad. Det blir særlig økning i behovet for arbeidstakere med økonomi- og administrasjonsutdanning, lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. Arbeidskraftbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren antas å øke med om lag 54 000 årsverk frem mot 2030, og med om lag 130 000 årsverk frem mot 2050, gitt dagens forutsetninger. I dag utdannes det for få personer med fag- og svennebrev. – Norge trenger fagskoleutdannede i årene fremover, understreker Skogen Lund. 

Fagskole kan være løsningen
Fagskole er en kort og yrkesrettet utdanning med stor faglig tyngde som ligger på nivå mellom videregående skole og høyskole. Opptakskravene for fagskole er noe lavere enn for høyskole. Med krav om godkjenning fra NOKUT, løftes likevel fagskole opp til å gi større faglig tyngde enn utdanning på lavere nivå. Opptakskravene for fagskole er alltid formalkompetanse fra bestått videregående skole. Hvilken linje fra videregående skole som gir direkte opptak varierer. Arbeids- og annen relevant erfaring av minimum 3 års varighet kan også gi grunnlag for opptak.

–Fagskolesektoren er en stadig viktigere del av det norske utdanningstilbudet, og gir mulighet til å komme raskt ut i arbeidslivet, sier Morten Ulriksen, utdanningsdirektør hos NKI Fagskoler.  Med mer enn 1000 fagskolestudenter er NKI Norges største fagskole på nett. - For NKI er fagskole et svært viktig satsningsområde, og vi er stolte av å kunne si at vi er den leverandøren som kan tilby flest fagskoler på nett, avslutter Ulriksen.

Prosjekt Reunion
Vi bor i et av verdens rikeste land med et av verdens beste utdanningssystemer. Men hva gjør alle valgene med oss? Frihet og mange valg er fint, men det skaper også et press. Det virker som om vi krever stadig mer av oss selv, og av hverandre. Samfunnet, familie og venner dytter og presser på. Presset påvirker oss alle - og det har noen konsekvenser. Mange unge som skal velge utdanning føler et press på å velge noe med høy status. Mange yrkesaktive føler at de burde ha kommet lenger, eller at de kanskje skulle gjort noe helt annet. Enten du skal velge utdanning og karrierevei, eller du er i arbeid, vil du oppleve dette presset. Er det en god utdanning? Er det riktig vei å gå? Er jobben din interessant nok? Utrykker den ambisjoner? Utvikler den deg som menneske? Disse viktige spørsmålene ønsker vi å ta opp til debatt i Prosjekt Reunion. Les mer om Prosjekt Reunion her.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Lukk