Hopp til hovedinnholdet
25. april 2018

Hverdagen konkurrerer med studiet

Jeg heter Kamilla og er 27 år gammel. Da jeg var i permisjon med min yngste sønn begynte jeg å studere teknisk tegning på NKI. 

NKI nettstudent, Kamilla

Student hos NKI

NKI nettstudent, Kamilla

Da jeg startet med studiene hadde jeg gode rutiner og satt av tid til å studere hver dag i tillegg til tid med familien. Men ikke lenge etter at jeg startet, merket vi at det var noe som ikke helt stemte med eldstemann som da var 2 år. Han manglet kontakt og hadde ikke utviklet språk. Han var allerede inne i PPT (Pedagogisk Psykologisk tjeneste), men vi følte det var mer, så vi kontaktet lege om videre utredning. Han ble videresendt til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Der ble han utredet for autisme og ADHD. Studietiden min begynte å forsvinne i møter, undersøkelser og prøver. I oktober fikk han diagnosen barneautisme. Vi mottok beskjeden med blandede følelser. Det positive var at nå kunne vi begynne tidlig med tiltak, men det kom også mange nye bekymringer. Det krevde mye tid fra oss med sykehusbesøk, prøver og tester for å finne ut hvilket opptreningsprogram vi skulle starte med. Det var vanskelig for oss foreldre som har liten erfaring med denne diagnosen. Motivasjonen og tid til studier forsvant mer og mer, og vår nye hverdag opptok mye av tiden vår. Det var kurs for foreldre, telefoner att og fram til lege, papirer som skulle sendes inn og møter.

Så var jeg og snart ferdig med permisjonen. Hvordan skulle dette gå? Det var lange vakter med 12-timersvakter og en turnus med veksling fra dag- til nattevakter. Det ble mange baller i luften på én gang, og jeg måtte sette studiene på vent i den verste perioden. Her måtte jeg gjøre noe før det ble for mye! Jeg har heldigvis en arbeidsgiver som er meget forståelsesfull for min situasjon. Da det roet seg på jobb, fikk jeg være der det er mest rolig slik at jeg fikk tid til studiene

 

En rolig nattevakt med skolearbeid.

Jeg må si at da jeg kom i gang med studiene igjen, lå jeg etter og hadde en del å ta igjen. Dette gikk dessverre ut over innsendingen min. Det var et slag i ansiktet å ikke få så godt resultat som jeg ønsket, men jeg fikk heldigvis en pedagogisk tilbakemelding der det var beskrevet hva som var feil.  Det gjorde det lettere å forbedre seg til neste gang.

Så hva hjalp meg med motivasjonen da hverdagen begynte å ta over? For meg var det hjelp i å ta en pause fra studiet. Det var nok til at jeg gledet med til å sette meg ned igjen. Jeg startet med å kose meg med å tegne litt på kveldene med noe godt å bite i. Jeg jobbet litt og litt om gangen så det ikke ble for mye. Med et hode fullt av mange tanker, var det til stor hjelp å høre på lydbok eller musikk uten vokal. Dette satte alle tankene på pause og jeg startet å glede meg til å sette meg ned for å studere. Dette ble min egentid der jeg kan legge alt annet til side. Jeg er ikke flink til å spørre om hjelp, for jeg skal klare alt selv! Det å komme over dette hinderet lettet mye av presset jeg kjente på. Det er mye støtte og hjelp å få når en sier ifra.

 

Bollene er ferdige. Nå blir det kos! :)

Husk å ta vare på deg selv i alt som skulle vært gjort. Kos deg med studiene og lykke til!

This site uses cookies. Read more about cookies here. Lukk