Sånn er det å være ambulansefaglærling

Vis engasjement

Å få lærlingplass i ambulansetjenesten kan være utfordrende ettersom det er et begrenset antall plasser. Derfor må man ofte gjøre en ekstra innsats for å få plass. Etter å ha tatt har gått Ambulansefag Vg2 hos NKI, var jeg fast bestemt på å få lærlingplass i ambulansetjenesten, og var beredt på å gjøre det jeg kunne for å få det til.

Jeg så at det var utlyst et vikarkurs for å jobbe i ambulansen, og søkte på kurset og fikk plass. Etter bestått kurs, ble jeg tilbudt sommerjobb i ambulansetjenesten. Fra før av hadde jeg K160 utrykningskjøring som jeg tok for 3 år siden da jeg var med på en skiftordning for legevaktslegen i Florø. Denne erfaringen telte nok positivt da jeg søkte lærlingplass. Våren før opptak gikk med til trening slik at jeg var klar til de fysiske testene. Jeg hadde hospitering i ambulansen, tok vikarkurs og eksamener ved NKI, i tillegg til jobb og familieliv. Det var en hektisk vår for å si det sånn. 

Det var mange søkere på de seks lærlingplassene, men jeg var heldigvis en av de få som ble tatt inn på opptaksprøvene. Dette var to dager med informasjon, intervjuer, fysiske tester og en case som skulle løses. Etter en spennende ventetid fikk jeg vite at jeg hadde fått lærlingplass!  

Jeg tror jeg fikk plass fordi jeg hadde tatt initiativ og vært «på». Jeg viste interesse og hadde hatt både hospitering og sommerjobb. Under hospitering viste jeg stort engasjement og interesse. Jeg bidro mer enn det som var forventet av meg og hjalp til der det trengtes. Gode skussmål fra de på stasjonen der du hospiterer, er den aller beste anbefalingen du kan få. De kjenner igjen personer som er motiverte og engasjerte, samarbeidsvillige, vennlige og omgjengelige. Jeg tror de personlige egenskapene er like viktige som karakterene.

Mitt beste tips er å jobbe hardt. Er du motivert nok, er det lite som kan stoppe deg, selv om du kanskje må ta en ekstra runde eller to. Det er bare å fortsette og ikke gi opp!

Jeg gleder meg til å gå på jobb

Jeg trives utrolig godt som lærling. Selv B-mennesket meg, synes det er lett å stå opp når jeg skal på arbeid og jeg gleder meg fremdeles til hver dag på jobb! Det er mange kjekke folk som både utfordrer meg og som villig deler av sin erfaring og kunnskap. Dette er gull verdt! Etter oppdrag vi har hatt, snakker vi gjerne igjennom turen. Hva var bra? Er det andre tiltak vi skulle ha gjort? Vi snakker om sykdomslære, anatomi osv. Det er ikke tvil om at det er mye lettere å lære når en har knagger å henge det på, og kjenner ting igjen i praksis! 

En typisk arbeidsdag som lærling

Normal turnus på stasjonen der jeg jobber, er to eller tre døgn i strekk på vakt. Ved vaktskifte får man en rapport fra det avtroppende mannskapet. Den viser planlagte oppdrag neste dag, eventuelle mangler i ambulansen og annen relevant informasjon. Etter rapportering, går vi vanligvis ned i garasjen og utfører dag- eller ukesjekker. Vi har digitale sjekklister der det kommer opp hva som skal sjekkes den aktuelle dagen. Vi sjekker alt utstyr som medikamenter, lys, dekkmønster, oksygen og skapene i bilen.

Noen dager blir vi kalt ut før vi er ferdig med sjekkene, og kjører rundt i timevis. De mer rolige dagene brukes til trening. Dette er veldig lærerikt både for meg som fersking og for dem som har hold på en stund. Vi har også kompetanseportaler og nettbaserte kurs for å holde oss oppdaterte på prosedyrer og behandling. Det kommer stadig nytt utstyr og nye behandlinger som en trenger innføring i og trening på.

På ambulansestasjonen lager vi vanligvis felles middag, og deler på å gjøre dette. Det er både koselig og positivt for samhold og miljø. Praten går alltid lett, og det er vanligvis masse latter og moro. Vi har hvert vårt soverom og bad. Er det stille om nettene, så sover vi. Er det travelt, er det viktig å kunne trekke seg tilbake for å hente seg inn og hvile når det roer seg ned igjen. En middagslur er ikke dumt, for vi vet aldri hvordan kvelden eller natta blir.

Som ambulanselærling er ingen dager like

Ingen dager er like som ambulansearbeider, og en må kunne omstille seg raskt. Det er med på å gjøre denne jobben så spennende. Vi er avhengig av et godt samspill og av at vi kan stole på makkeren vår. Vi skal tenke på egen sikkerhet og ikke ta unødvendige risikoer. Jeg kan ikke hjelpe noen om jeg sjøl har havnet i en situasjon der jeg trenger hjelp.  

Så som du sikkert har skjønt: Jeg stortrives som ambulanselærling og ser fram til hver dag med nye utfordringer, nye ting å lære og å bli utfordret til å stige litt ut av min komfortsone. Jeg tror disse to årene kommer til å gå veldig fort! Jeg skal nyte hvert minutt av tiden og suge til meg så mye kunnskap og erfaring jeg kan. 

Om du som leser dette går med en liten eller stor drøm om å lære noe nytt og å gå nye veier; HOPP I DET! Det er aldri for seint å lære noe nytt! Som Albert Einstein sa: "Livet er på mange måter som å sykle.  For å holde balansen, må du fortsette å bevege deg." Og når en kanskje synes at en ikke lykkes på første forsøk, tenk på Thomas Edison som sa følgende: "I have not failed. I've just found 10000 ways that won't work." Heldigvis ga han ikke opp. Det må ikke du heller gjøre!